Om oss

 

Foreningen for urbant biologisk mangfold

 

 

"Bioveier i byen" begynte som et prosjekt høsten 2015, og vi kom raskt i gang. Noen stikkord for foreningen er folkeopplysning, blomster, insekter og mat. I løpet av første vinterhalvår planla vi konkrete oppgaver og prosjekter, og bygget opp en organisasjonsstruktur. Vi opprettet arbeidsutvalg/styre og temagrupper, og vi hadde første møte med konstituering den 4. april 2016. Foreningen ble formelt stiftet den 20. juni 2016, og kort etter registrert som frivillig organisasjon i Brønnøysundregistrene. Du kan se stiftelsesdokumentet her.

 

 

 

 

 

 

Våre mål

 

Hovedmålene er å ivareta, restaurere og gjenskape økosystemer fra bunnen av, og på den måten gi grobunn for et variert biologisk mangfold i og gjennom urbane strøk. Blomster utgjør en viktig grunnmur i så måte, og skaper bedre kår i byen for pollinerende insekter og dermed også andre organismer. Vi jobber for å på solid faglig grunnlag ivareta og restaurere lokalt biologisk mangfold, fremme urban matproduksjon (som krever pollinering), forhindre spredning av fremmede arter og bidra med folkeopplysning rundt alt dette. Vi vil skape et stort folkelig engasjement for disse temaene, slik at mange flere kan bidra til å oppnå disse målene.

 

Hva er en biovei?

 

Navnet til foreningen kommer av biokorridorer og økologiske korridorer, og mange kjenner begrepet viltkorridor som gjerne brukes spesielt om vandringsleder for større dyr, slik som elg, rådyr og hjort. For å forklare hva det innebærer kan du tenke deg at naturen har et behov for å bevege på seg, slik som vi mennesker benytter oss av veier, toglinjer og andre transportmetoder. Artene i naturen, for eksempel en blomst eller en humle, trenger også å vandre, spre seg og utveksle gener, for å sikre sin overlevelse som individ her og nå, eller som art over lengre tid. Biokorridorene fungerer således som veier. Disse veiene kan strekke seg gjennom arealer som ellers mangler forbindelser for det biologiske mangfoldet, og som kan være ulevelige, for eksempel asfalt og betong. Dyr, planter og andre organismer er i dag ofte fortrengt og isolert på forskjellige steder, som følge av menneskelig bebyggelse, infrastruktur (som veier), jordbruk og også skogbruk (kulturskog, plantasjer).

 

Forbindelsene behøver ikke nødvendigvis være helt sammenhengende for å fungere, men iallfall i nærheten av hverandre, som øyer på rekke og rad. På den måten sikrer man naturen mulighet til spredning av arter og utveksling av gener. Arter har et naturlig behov for å spre seg for å sikre sin overlevelse og finne nye levesteder, og også den genetiske variasjonen ivaretas gjennom utveksling av gener med andre organismer andre steder. Genetisk variasjon er viktig, fordi genene har mange forskjellige oppskrifter til hvordan de kan leve og tilpasse seg forskjellige utfordringer på sitt levested, slik som klimaendringer. Samtidig med muligheten til spredning er det like viktig å ivareta såkalte stedegne arter og stedegent genetisk mangfold, som er de artene og individene som lever på et begrenset arael og som har unike tilpasninger til akkurat det levestedet. Noen av disse har fått for små arealer å leve på.

 

Våre oppgaver

 

Blant våre viktigste oppgaver er å drive med folkeopplysning, for å skape mer engasjement og forståelse for viktigheten av å ta vare på naturen også i nærområdene. Både gjennom å aktivt bidra selv, og gjennom å informere og oppfordre andre, bidrar vi til å etablere et grønt nettverk og "motorveier"/biokorridorer gjennom byen for blant annet pollinerende insekter. Humla er derfor et viktig symbol på vårt engasjement. Ved å tilrettelegge for primært villblomster og etablere blomsterenger, følger også andre arter med.

 

Også kulturplanter (estetiske blomsterplanter og matplanter) kan være en del av dette, såfremt disse ikke har spredningsfare. De kan brukes som supplement i perioder der villblomster ikke gir tilstrekkelig grunnlag for pollinerende insekter, men også for å vise fram viktigheten av pollinatorer for matproduksjonen.

 

Gjennom samarbeid og informasjon bidrar vi til å skape engasjement hos andre foreninger, institusjoner, slik som skoler, barnehager, velforeninger, parsellhager, frivilligsentraler, kommunen osv. Vi bidrar med folkeopplysning også til politikere, forvaltningen og befolkningen forøvrig, gjennom å fremme standpunkter i tråd med våre formål i media, i politiske saker og i forvaltningssaker. Vårt arbeid bør og vil kombineres med kartlegging av arter, siden vi trenger å vite hvilke arter vi jobber med, hvilke som trenger hjelp, hvilke som finnes på hvert enkelt areal, og også svartelistearter som vi vil bidra til å bekjempe.

 

I 2016 fikk vi prosjektmidler fra Miljødirektoratet til "kommunikasjonsprosjekt", med mange tilhørende aktiviteter, inkludert vår store hagekonkurranse som vil foregå denne våren og sommeren. Skoler, barnehager, private, med flere kan delta! Vi venter også på svar på søknad om prosjektmidler fra Den naturlige skolesekken, som vil gjelde skoleåret 2017/2018.

 

Effektene av vårt arbeid

 

Vårt arbeid gir positiv effekt for naturen med sitt biologiske mangfold, gir viktige bidrag til folkepplysningen og er nyttig for for urban dyrking og bynær matproduksjon. I tillegg vil det gi en viktig innvirkning på grøntarealene, grøntdragene, og de økologiske korridorene gjennom og i nærheten av urbeane strøk. Dette er nyttig for friluftslivet, trivselen, bolyst og folkehelse. Mange av tiltakene kan kombineres med klimatilpasningstiltak, slik som fordrøyning av vann (unngå oversvømmelse; dammer, jord og grønne arealer istedenfor asfalt etc.), og for å bedre forholdene for arter som utsettes for stress og utfordringer i takt med klimaendringene. Mange arter har et større behov for å kunne vandre, og utveksling av genetisk mangfold og ivaretakelse av stedstilpassede arter blir spesielt viktig. Byutviklingen har påført naturen og grøntarealene et økt press, og spesielt klimaendringene krever at vi tar bedre vare på og restaurerer leveområdene for vårt biologiske mangfold.

 

Foreningen

 

Prosjektet så dagens lys første gang da Erik Brenna arrangerte et idé- og oppstartsmøte for Bioveier i byen under ØKOUKA onsdag 30. september 2015 i Trondheim (der denne introduksjonen ble vist). I oppstartsfasen var det også to større møter (21. oktober 2015 og 21. januar 2016), som var åpne for alle interesserte. Der ble planene mer konkretisert, og det ble opprettet fire temagrupper og et arbeidsutvalg, som etter stiftelsen av foreningen også fungerer som styre. Temagruppene har definert sine oppgaver, og har jobber med disse. Aktive medlemmer kan velge å være med i en eller flere av disse gruppene. 28. november 2016 holdt vi også en presentasjon på DIGS i Trondheim (last ned).

 

Allerede etter kort tid ble svært mange engasjert i prosjektet: Rundt hundre personer står nå som aktive, og ytterligere rundt 20 holdes orientert. Deltakerne representerer eller har tilknytning til over 55 forskjellige organisasjoner og institusjoner, deriblant skoler, barnehager, frivilligsentraler, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Foreningen vil søke å utvide sin virksomhet til flere byer i hele landet, store og små. I en oppstartsfase fokusere vi primært på Trondheim og Sør-Trøndelag, der vi bygger opp grunnlaget for organisasjonen og foretar pilotprosjekter.

 

I løpet av 2016 har vi skaffet oss slikt som nettside (lansert på årsmøtet 28. november, og bygges opp deretter), logo, informasjonsmateriell, verktøy, medlemsliste og annet som en organisasjon behøver. Vi har i løpet av 2016 hatt mange aktiviteter, og vil snart lage en oversikt over alt dette her på vår nye nettside.

 

Prosjektet som foreningen har sitt utspring i er inspirert av "Bydel i bruk" i Oslo.

 

Medlemskap, årsmøte og annet aktuelt

 

I forbindelse med vårt årsmøte den 28. november 2016 med foredrag av insektforsker Frode Ødegaard fra NINA vil alle få anledning til å bli medlem av foreningen, og derved også få stemmerett på årsmøtet. Last ned saksliste, gjeldende vedtekter og endringsforslag vedtekter: Med sporete endringer eller uten sporete endringer (mer lettlest).

 

Forsker Hanne Sickel, NIBIO holdt et veldig spennende og nyttig foredrag for oss om "Blomsten, bien og kua" i forbindelse med ØKOUKA den 26. september 2016. Dette er informasjon vi har bruk for når det gjelder bl.a. samarbeid med bynært landbruk og eiere av beitedyr, og for å ta i bruk åpne arealer i og nær byen som evt. er i ferd med å gro igjen. Last ned presentasjonen her.

 

Bli gjerne medlem av foreningen her! Vil du bli med på samarbeid eller dugnad, eller bare høre mer, så ta kontakt!

BIOVEIER I BYEN

Foreningen for urbant biologisk mangfold